Kapteiner behøver ikke gå så lenge på skole, de trenger bare lære seg tall slik at de kan lese av instrumentene. Jeg tror at de også må kunne å lese et sjøkart slik at de ikke seiler seg bort. Kapteiner må være modige, slik at de ikke blir redde når det er tåke og de ikke kan se, og når propellen faller av må de være kalde og rolige slik at de vet hva de skal gjøre. Kapteiner må ha øyne som ser igjennom skyene, og de får ikke være redde for torden og lyn, som de har mye nærmere enn hva vi har. Kapteinens lønninger er en annen ting som jeg liker. De tjener mer enn de kan bruke. Dette er fordi de fleste mennesker tror det er farlig å kjøre båt, men ikke kapteinene for de vet hvor lett det er. Det er ikke mye jeg ikke liker utenom det at jenter liker kapteiner. Alle jenter vil gifte seg med en kaptein , så kapteinene må alltid jage bort jentene for å få være i fred.Jeg håper at jeg ikke blir sjøsjuk, for hvis jeg blir det kan jeg ikke bli kaptein, og da må jeg begynne og arbeide.” ;-))
Fiskemulighetene langs norskekysten trekker til seg stadig flere turister.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Naturbasert turisme har lenge vært et av Norges største profileringselementer, men det har primært vært den mer passive formen for opplevelse turistene har vært ute etter.
Her er det blant annet Hurtigruten, nasjonale turist- og fjellveier og hvalsafari som har vært hovedfokus.
Nå ønsker flere og flere seg en aktiv ferie der kystopplevelser står sterkt. Her har sjøfiske blitt en viktig opplevelse.
Yrkesfiskere frykter tomt hav
Yrkesfisket er en viktig del av kystøkonomi og kysttradisjon i Norge. Fiskerinæringen har uttrykt skepsis til økningen i norsk sjøfisketurisme.
På slutten av 1990-tallet var det flere oppslag i media om at utenlandske turister tok for mye fisk, og om at yrkesfiskerne følte at de nye kystfiskerne truet deres eksistens.
– Det er behov for å forvalte norsk sjøfisketurisme, både for å redusere konflikter med yrkesfiske og for å sikre en bærekraftig forvaltning av kystnære fiskeressurser.
– Dette siste gjelder ikke minst fordi ny fritidsfisketeknologi har bidratt til en økt fangstkapasitet i fritidsflåten, forteller reiselivsforsker Trude Borch ved Nofima i Tromsø.
Nye muligheter
I kjølvannet av det økende antall fritidsfiskere som besøker Norge, har det også oppstått nye muligheter. Ved å tilby tilrettelegging for fiske og båtutleie i kombinasjon med utleie av hytter og rorbuer kan man oppnå økt verdiskaping fra norsk kystturisme.
Fiskeri- og kystdepartementets Turistfiskeutvalg har lagt frem forslag til ytterligere regulering av norsk sjøfisketurisme.
Dette inkluderer blant annet et forslag om at turistene ved utreise må presentere en ”sluttseddel” fra en registrert turistbedrift før de får ta med sine tilmålte 15 kilo fisk ut av landet.
Et bidrag til kystøkonomien
Yrkesfiskerne frykter at turistene tar for mye av fisken.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Det er bred enighet om at koordinering av ressurser ikke bare er en god idé, men er helt avgjørende i utvikling av norsk kystturisme. Når denne enigheten finnes, hvorfor er det da så vanskelig å få til samarbeid, undrer Borch.
Forskere er nå i gang med å studere samarbeidet mellom sjømatnæringene og reiselivsnæringen. Prosjektet CoastTour har som mål å øke innovasjon og verdskaping i norsk kystturisme.
Ytterligere verdiskaping
Det er tidligere kartlagt at fisketuristene bidrar til betydelige økonomiske ringvirkninger langs kysten av Norge.
Som et artig og tankevekkende element i dette viser det seg at grupper uten kvinner med på turen, har et høyere forbruk på sportsutstyr, mens grupper med kvinner har høyere forbruk på klær.
Familier med barn bruker mindre penger på båtleie og drivstoff, men har generelt et høyere totalforbruk enn ”gutta på tur”. Her er det mye å hente på og legge forholdene til rette for at kystdestinasjonene kan tilby flere typer aktiviteter, ut over fiske.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan være fiskeri- og havbruksnæringens bidrag til en fortsatt næringsutvikling for å sikre norsk kystøkonomi og kystbosetting. I dette må formidling av norsk kystkultur og norsk matkultur stå sentralt.
– Et økt samarbeid mellom sjømatnæringene og reiselivsnæringen vil både styrke Norge som reisemål og Norge som sjømatnasjon, sier Borch.
Bakgrunn:
Prosjektet CoastTour er treårig og ledes av Norsk Senter for Bygdeforskning (NTNU) med Nofima som forskningspartner. Med er også blant annet Hurtigruten, Eksportutvalget for fisk og Rica-hotellene. Prosjektet startet opp i oktober 2011 og skal være ferdig innen august 2014.
