lørdag 17. desember 2011

De nye kystfiskerne

Denne artikkelen var så god at jeg måtte legge den inn på bloggen:

De nye kystfiskerne

Stadig flere turister velger opplevelsesferie, og blant dem er det mange fiskeentusiaster. De mange fisketuristene gir kystens befolkning nye muligheter, men også bekymringer for fiskeressursene.

Fiskemulighetene langs norskekysten trekker til seg stadig flere turister.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Naturbasert turisme har lenge vært et av Norges største profileringselementer, men det har primært vært den mer passive formen for opplevelse turistene har vært ute etter.
Her er det blant annet Hurtigruten, nasjonale turist- og fjellveier og hvalsafari som har vært hovedfokus.
Nå ønsker flere og flere seg en aktiv ferie der kystopplevelser står sterkt. Her har sjøfiske blitt en viktig opplevelse.
Yrkesfiskere frykter tomt hav
Yrkesfisket er en viktig del av kystøkonomi og kysttradisjon i Norge. Fiskerinæringen har uttrykt skepsis til økningen i norsk sjøfisketurisme.
På slutten av 1990-tallet var det flere oppslag i media om at utenlandske turister tok for mye fisk, og om at yrkesfiskerne følte at de nye kystfiskerne truet deres eksistens.
– Det er behov for å forvalte norsk sjøfisketurisme, både for å redusere konflikter med yrkesfiske og for å sikre en bærekraftig forvaltning av kystnære fiskeressurser.
– Dette siste gjelder ikke minst fordi ny fritidsfisketeknologi har bidratt til en økt fangstkapasitet i fritidsflåten, forteller reiselivsforsker Trude Borch ved Nofima i Tromsø.
Nye muligheter
I kjølvannet av det økende antall fritidsfiskere som besøker Norge, har det også oppstått nye muligheter. Ved å tilby tilrettelegging for fiske og båtutleie i kombinasjon med utleie av hytter og rorbuer kan man oppnå økt verdiskaping fra norsk kystturisme.
Fiskeri- og kystdepartementets Turistfiskeutvalg har lagt frem forslag til ytterligere regulering av norsk sjøfisketurisme.
Dette inkluderer blant annet et forslag om at turistene ved utreise må presentere en ”sluttseddel” fra en registrert turistbedrift før de får ta med sine tilmålte 15 kilo fisk ut av landet.
Et bidrag til kystøkonomien

Yrkesfiskerne frykter at turistene tar for mye av fisken.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
En videre utvikling av norsk kystturisme, utover fisketurisme, vil stille krav til samarbeid mellom de ulike kystnæringene; fiskeri, havbruk og reiseliv.

– Det er bred enighet om at koordinering av ressurser ikke bare er en god idé, men er helt avgjørende i utvikling av norsk kystturisme. Når denne enigheten finnes, hvorfor er det da så vanskelig å få til samarbeid, undrer Borch.
Forskere er nå i gang med å studere samarbeidet mellom sjømatnæringene og reiselivsnæringen. Prosjektet CoastTour har som mål å øke innovasjon og verdskaping i norsk kystturisme.
Ytterligere verdiskaping
Det er tidligere kartlagt at fisketuristene bidrar til betydelige økonomiske ringvirkninger langs kysten av Norge.
Som et artig og tankevekkende element i dette viser det seg at grupper uten kvinner med på turen, har et høyere forbruk på sportsutstyr, mens grupper med kvinner har høyere forbruk på klær.
Familier med barn bruker mindre penger på båtleie og drivstoff, men har generelt et høyere totalforbruk enn ”gutta på tur”. Her er det mye å hente på og legge forholdene til rette for at kystdestinasjonene kan tilby flere typer aktiviteter, ut over fiske.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan være fiskeri- og havbruksnæringens bidrag til en fortsatt næringsutvikling for å sikre norsk kystøkonomi og kystbosetting. I dette må formidling av norsk kystkultur og norsk matkultur stå sentralt.
– Et økt samarbeid mellom sjømatnæringene og reiselivsnæringen vil både styrke Norge som reisemål og Norge som sjømatnasjon, sier Borch.
Bakgrunn:
Prosjektet CoastTour er treårig og ledes av Norsk Senter for Bygdeforskning (NTNU) med Nofima som forskningspartner. Med er også blant annet Hurtigruten, Eksportutvalget for fisk og Rica-hotellene. Prosjektet startet opp i oktober 2011 og skal være ferdig innen august 2014.

Historia til m/s Varodden

Historia til m/s Varodden

Foreningen m/s Varoddens venner søker flere AKTIVE medlemmer:

VEDTEKTER

§ 1 NAVN
Foreningens navn er ”Varoddens venner”, Kontorkommune er Harstad.

§ 2 FORMÅL.
Foreningens formål er å arbeide for å fremme forståelse blant folk for kystkulturens og fiskerinæringens historiske betydning for Norge. Dette vil foreningen gjøre ved å eie og bevare fartøyet ”Varodden” og gjennomføre aktiviteter ved å stille til rådighet foreningens eiendeler for skoleklasser, lag og foreninger som ønsker å utforske og oppleve kystkultur i Norge.

§ 3 GRUNNKAPITAL.
Foreningens oppstartkaital er kr 100 000,- i tegnede medlemsavgifter.
Foreningens årsmøte kan vedta årlig medlemskontigent.

§ 4 FORENINGENS STYRE
Foreningens styre består av 4 medlemmer. Hvert medlem fungerer i perioder inntil 2 år av gangen. For å sikre overlappende funksjonstid, skal det for en del av styremedlemmene bestemmes at de fratrer på like årstall. Og for den andre delen at de fratrer på ulike årstall. Ved opprettelse og avgang utpekes styremedlemmene av stifteren.
Styrets leder velges av årsmøtets til enhver tids medlemmer.

§ 5 STYRETS OPPGAVER
Styret forestår foreningens drift og innehar alle beføyelser som ikke ved disse vedtekter eller ved lov er lagt til annet organ.
Styret skal sikre en forsvarlig forvaltning og disponering av driftskapitalen.
Styret skal avgi årsmelding og regnskap til årsmøte som avholdes innen 28. februar hvert år. Styret kan engasjere forretningsfører og beregne seg godtgjøring for sitt arbeide.

§ 6 STYRETS MØTER
Styrets leder innkaller til møter med den hyppighet som kreves.
Styret treffer sine vedtak ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

§ 7 DISPONERING AV STIFTELSENS MIDLER
Foreningens midler disponeres av styret i tråd med foreningens formål.

§ 8 REVISJON.
Foreningen skal ha registrert eller statsautorisert revisor som velges av styret.

§ 9 VEDTEKTSENDRINGER.
Disse vedtektene kan bare endres ved vedtak i foreningens årsmøte.

§ 10 OMDANNING / OPPLØSNING
Omdanning, oppløsing, sammenslåing og deling kan søkes etter vedtak i foreningens årsmøte, med simpelt flertall av betalende medlemmer. Foreningen har ansvar for de forpliktelser som utenforstående offentlige myndigheter har bestemt. Omdanning kan kun foretas i henhold til særskilte omdanningsregler fastsatt i Norges lover.

Underskrift